Røykeloven – hadde den ønsket effekt?

Røykeloven var svært kontroversiell når den ble innført. Heldigvis har kritikerne blitt borte etterhvert som man har sett virkningene av loven.

Dagfinn Høybråten fikk mye kritikk da han som helseminister la frem røykeloven i 2004. Etter en del debatt ble lovforslaget likevel vedtatt av Stortinget. Det gikk ikke lang tid før folk merket endringene som skjedde over hele landet.

Bedre arbeidsmiljø

Det er ikke noen tvil om at røyking er helseskadelig. Passiv røyking er også farlig for de som blir utsatt for dette over tid. Tusenvis av mennesker er ansatt i restaurant- og utelivsbransjen, og disse menneskene ble tidligere utsatt for mye passiv røyking. Den nye røykeloven har ført til et bedre arbeidsmiljø for alle disse menneskene. Lovgivningen har gjort at rettighetene til de som ble utsatt for helseskader er satt over ønskene til de som røyker. Dette er en prioritering som bare er rett og rimelig.

Færre røyker

Andelen nordmenn som røyker har gått jevnt ned over mange år. Statistikk fra Helsedirektoratet viser blant annet at det er rundt halvparten så mange som røyker i dag som det var før røykeloven. Det er vanskelig å se bort fra loven når man ser en slik effekt i perioden etter at den ble innført. I 2004 røykte 25 prosent av ungdommen i landet. Tilsvarende tall fra en undersøkelse i 2014 viste at andelen var falt til 7 prosent. Dette er en enorm forbedring som har mye å si for folkehelsen. Når ungdommen ikke begynner med røyking så har dette dramatisk effekt på fremtiden. Når færre foreldre røyker så fører dette også til at færre barn blir eksponert for bruk av nikotin. Dette lover godt for fremtidige generasjoner.

Bedre folkehelse

Færre røykere fører til bedre folkehelse i hele Norge. Helseskadene ved røyking er mye mindre kostbare for samfunnet når det er så mange færre som er i faresonen. Røyking fører som kjent til mange farlige sykdommer som blant annet kols og kreft. Behandlingen er ofte svært kostbar, og direkte knyttet til røykingen.

Uheldige bivirkninger?

Det er umulig å helgardere seg mot alle negative bivirkninger som kan oppstå når man gjør et vedtak. I dette tilfellet så er det naturlig å peke på økningen i andelen som snuser i Norge. I samme periode som det har blitt færre røykere, så har antall snusere eksplodert. Dette er selvsagt uheldig, siden denne bruken av nikotin også er helseskadelig. Samtidig tyder mye på at snusing er vesentlig mindre farlig enn røyking. Mange vil derfor hevde at det tross alt er bedre at folk snuser enn at de røyker. De positive endringene i bruken av nikotin er utvilsomt større enn de negative. Helhetsbildet viser stor positiv endring.

De sentrale målene med røykeloven var å redusere andelen røykere, og beskytte de som ble utsatt for passiv røyking. Dette er akkurat den effekten loven har hatt i praksis. Dagfinn Høybråten kan være svært fornøyd med at han stod på barrikadene for en lov som møtte mye motstand. Sjelden har noen hatt så rett som han hadde når han innførte røykeloven.